OBS: Dette er en sak om psykiske plager og lidelser. Det er heldigvis også en sak om håp og fellesskap. Lenke til steder som kan hjelpe ligger i bunnen av saken.

Det ble registrert 650 selvmord i 2019.

Kilde: Dødsårsaksregisteret til FHI.

Det betyr at omtrent én til to personer tar sitt eget livet hver dag i Norge.

Den historiske statistikken viser at tallet på antall selvmord har holdt seg stabilt høyt de siste årene. 2020 ser ikke ut til å bli annerledes.

Det er drøyt. Det er sinnsykt trist. Det er noe som må forandre seg.

Med disse tallene i bakhodet, er det kanskje ikke så rart at de aller aller fleste kjenner noen som har tatt selvmord.

David Pickett er én av dem som har mistet mange kjære. Nå arrangerer han Suicide Fest (SF) for femte gang. En konsertkveld der inntektene går til organisasjonen Mental Helse Ungdom i Rogaland.

Første steg

Pickett er vokalist i bandet Panic Attack! Han er amerikaner og dagjobben er ved Tou. En av hjertesakene hans er mental helse.

– Noen forklarte meg en gang at man i Norge hadde etiske retningslinjer angående dekking av selvmord i mediene, men det snakkes også lite om depresjon og plager blant folk flest også. Suicide Fest er en unnskyldning for å kunne få folk til å snakke mer åpent om psykiske plager og selvmord, sier Pickett.

– Folk tar livet sitt av mange grunner, men det er også mange grunner, og måter, å unngå det på. Å snakke om det som plager oss kan være første steg i riktig retning. Ideelt sett bør folk ta kontakt med legen, men vi kan ta samtalen nå for å i hvert fall bekjempe ensomheten.

Ensomhet har vært et stikkord det siste året. Den nye hverdagen har for mange vært krevende. Også for arrangementet til Pickett.

– Jeg trodde ikke det skulle bli noe Suicide Fest i år. Vi trodde ikke det var mulig å gjennomføre. Det var heller ingen penger eller tid. Men gjengen bak Tou Sessions tok initiativ. Uten dem kunne vi ikke fått det til, sier Pickett.

De siste fem årene har SF blitt arrangert på ymse venues i Stavanger og Sandnes. I år blir kvelden streamet fra Tou. Apropos ensomhet. Arrangementet er tatt opp og vil bli vist på fredag. Et knippe venner fikk lov til å være publikum, men tomheten i lokalet kan kjennes.

Streames fredag

AX3 hadde som mål å gå i dybden av ting da vi startet. Lage personlige reportasjer om kulturlivet, men det har blitt vanskelig #korona. Selv nå kan vi ikke gi dere noen detaljert opplevelse av SF, fordi vi kun har fått sett en smakebit av fredagens arrangement via skjerm. Det jeg sitter igjen med er dog følgende:

  • Å få folk til å le av selvmordstanker og andre psykiske plager er vanskelig, men Jan Rune Holdhus og Bjarte Gudmestad gjør sitt beste. Komikerne er både morsomme når de vil, og når de ikke mener det (tror jeg).
  • Musikk er følelser. Personlig musikk er ofte sjelsvrengende, men herregud det er rart å se noen vrenge sjela gjennom en Facebook-stream – tross god lyd. Til neste år vil jeg at vi skal bli rørt i fellesskap. Panic Attack gjør vond og god figur, men intet kan måle seg med en ekte konsert.
  • I år ville vi nå et bredere publikum. Fordi jeg tror flere trenger det. Derfor fikk vi med oss Jan Rune og Bjarte, i tillegg har Martyn Reed (Nuart) plukket ut kunstverk som vises på backdroppen.

Pickett legger til at det tidvis har vært vanskelig å få pressen til å skrive om arrangementet.

– Kanskje ikke så rart? Navnet Suicide Fest kan kanskje skremme folk? 

– Ja, men jeg tror jeg slipper unna med mye fordi jeg er amerikaner. Nordmenn er harde med sine med-nordmenn. Man skal ikke gjøre noe annerledes. Man skal ikke snakke om ting som suger. Jeg ser likevel ironien av å kalle arrangementet for Suicide Fest. Jeg vil jo provosere. Hvis folk blir provoserte snakker de i hvert fall om tema.

KOSELIG

Nå er vi tilbake til samtalen Pickett nevnte tidligere. At det kan hjelpe å snakke med noen. Det er i hvert fall hans erfaring.

– I USA, hvis en kompis spør hvordan det går, kan jeg svare: I feel like shit, man. Det skjer ikke her. Her skal alt være KOSELIG. Amerikanerne har ingen forventning om at livet skal være koselig – we ain’t rich. Vi er direkte. Jeg tror nordmenns hang up med koselig går tilbake til krigen. Alle bestemte seg for at dette snakker vi ikke om. Nå skal alt være koselig. Det er en fin innstilling, jeg vil ikke at «koselig» skal forsvinne, men jeg fortsetter nå å fortelle vennene mine når jeg føler meg shitty.

Ja, Pickett er forholdsvis direkte. Rett fram. Rett på. Intet tema off-limits. Forfriskende for en journalist. Dog, tidvis ubehagelig for en sørlending som liker kos og unngår konflikter (så langt det lar seg gjøre).

– Selvmord går i familien min. Siden jeg har kunnet huske har jeg hatt en stemme i øret som har bedt meg om å ta livet mitt. Hele livet har jeg hatt det sånn. Eller, jeg er 47 år nå, og 15. januar 2016 sluttet den. Det var da jeg flyttet inn på Tou og begynte å jobbe med den første festivalen. Da jeg var yngre prøvde jeg å gå til psykolog, men det var frustrerende. Jeg følte ikke de skjønte hvem jeg var, hvor jeg kom fra. Jeg ville ha kuttet av meg armen for å snakke med noen som hadde opplevd det samme som meg. Så, jeg antar det jeg prøver å gjøre med Suicide Fest er å redde meg selv som kid. To unfuck something. Bare å vite at noen andre går igjennom det samme er nok til at folk får det bedre.

Her finner du oversikt over folk, organisasjoner og tjenester som kan hjelpe.