Hold on to your god damn head now

I’m on a roll, I’m coming for you

No time to stop

Hold on to the dream tho It may be obscene

Vicereine har blitt et nokså kjent navn/band i Rogaland de siste årene. Bandet, som oppsto i 2015, har siden den begynnelsen spilt mye konserter, men vært sparsomme med utgivelsene. Dog, i løpet av snu-alt-på-hodet-året 2020 har dette forandret seg.

I 2020, etter flere år med prøving, feiling, flørting med EDM og påfølgende identitetskrise, kom de tilbake med en utgivelse. EP-en som er ute, «Mood // GFY», og albumet (og enda en EP)(!) som etter planen skal følge etter, er ifølge bandet selv det beste og mest ekte de noensinne har laget.

Veien til det sjangerløse

– Mantraet i begynnelsen var å unngå gubberock. Vi ville ikke være et band for langhårede skjeggete dudes som drikker tykk øl og liker å drone på ett riff i elleve minutt. Vi ville lage rock med popete melodi – som svingte litt.

Det forteller vokalist Sigvart Waage fra øvingsrommet på Tou Lyd. Han og trommisen begynner på fortellingen om Vicereine og hvordan de endte opp her. På et splitter nytt øvingsrom, som er overraskende hygienisk og inneholder ekstremt mye utstyr og andre tekniske dubbeditter som jeg ikke vet om er til musikk eller troubleshooting IT-messig.

– I starten var det rock. Gitar. Trommer. Bass. Vokal. Det var riffbasert rock. Men etter hvert begynte vi å eksperimentere med synth, sier Ole Tollefsen, trommeslager i Vicereine.

Synthen sendte bandet mot elektronikaen – mot den elektroniske dansemusikken (EDM). De lagde sin egen sjanger: «Tropical death», som de egentlig ikke visste hva var selv.

– Det var vel «fuck you EDM», sier Sigvart nå.

Så kom trommemaskinen inn i bildet.

Effekter ble lagt på. EDM-en tok overhånd og lydbildet ble polert. Trommemaskinen ble fast følge på liveopptredener og rocken i sin originale form var på dette punktet for lengst borte. Spikeren i rockekista var da bandet begynte å spørre seg selv hva det var som solgte da de møttes for å lage nye låter.

Vicereine hev seg på trender og hørte på ett hvert bransjemenneske. De satte strenge rammer og hadde en kommersiell tankegang. Da bandet hadde laget en låt utelukkende via pc-en og trommemaskinen sa det stopp. Det funket ikke i praksis. Det var umulig å spille låten med instrumentene bandmedlemmene hadde.

– Vi kunne lage en sang uten at noen av oss hadde spilt. Til slutt innså vi at dette ikke fungerer, sier Ole.

– Vi fant ut at vi er flinke nok til å gjøre de tingene selv, konstaterer Sigvart.

– Vi gikk tilbake til det opprinnelige, men hadde med oss de kule tingene som funket.

Identitetskrisa var over – skal vi tro bandet selv:

Der det i tidligere pressemeldinger sto «tropical death» står det nå intet.

– Det er lenge siden vi har slått ned en sang fordi det er feil sjanger, sier Ole.

++++

Vicereine er et rockeband bestående av fire medlemmer i aldersgruppa vi-bikker-snart-tretti. De har spilt sammen i fem år og har gitt ut én EP og noen singler. I 2020 har bandet samlet seg oftere på øvingsrommet, samt er nye konserter er booket og øvingene forekommer i økt frekvens.

Jeg har ikke tall på hvor mange intervjuer som har blitt foretatt i lignende omgivelser. Notatblokka og båndopptakeren har ved flere anledninger besøkt naborommene på Tou. Hvert rom her er like gammelt, men innholdet og vedlikeholdet varierer fra beboer til beboer.

I Vicereines tilfelle er ting på plass. Bandet mener det er rotete, men alt er relativt. Undertegnede mener det ser ut som Vicereine spiller alt annet enn rock:

Rommet er rent, og man teller bare én ølboks. I midten av rommet er datamaskinen som har erstattet studioinnspillingene. Bandet spiller inn mye mer selv nå. Innholdet som overrasker mest er skriveriene på oppslagstavlen over trommesettet. Tusjlister og post-it-lapper avslører et system, en plan og ett kommende album.

– Per nå har vi planlagt én EP til, pluss et album. Alt dette kommer i løpet av en toårsperiode, sier Ole.

En foreløpig sporoversikt er skriblet ned i en kolonne. Bandet avslører også at de tar i bruk exel-ark og diverse andre verktøy når bandets fremtid og økonomi skal legges opp.

– Vi har en revisor i bandet. I 2018 gikk vi faktisk i pluss, sier Ole og formaner at bandet har det på stell.

– Hvordan greide et middels kjent lokalt band å gå i pluss?

– Vi spilte mye og spilte ikke inn noe særlig. Året etter var vi tilbake i minus, da var vi i studio, forklares det.

Bandet har aldri tatt ut utbytte og er organisert som et AS. Det satses.

– Målet er å kunne leve av musikken. Vi elsker å møtes og spille, men vi har ambisjoner utover det, sier vokalist Waage.

– Er dere stressa med tanke på tid? Er dere redd for å bli gamle gubbete rockere selv?

– Vi er som god vin; vi blir bare bedre og bedre, forsetter Waage.